Sunnheten sjøl

(...)

Nå skal jeg se på opptak av Greys, siden jeg har brukt halve kvelden på å kjøre

fra butikk til butikk for å finne Mozell Light ♥

O´ herlige svangerskapsdille...

Over her har dere bildebevis på at jeg ihvertfall ikke fant det i den første butikken, så da

måtte jeg jo selvfølgelig kjøpe noe annet istedenfor. Cirka det samme liksom.

PS:

30. april har i dag blitt offisiell gavedag (kun i følge meg da,

men mamma fikk gave!) Så har du noen å gi en gave

til i løpet av døgnets siste time, så er det

bare til å kjøre på! :-)

Ikke vekk meg

Jeg vekker deg!

Denne klarte jeg kun å gå forbi én gang før jeg måtte krype til korset, finne frem

nitti kroner og ta den med meg hjem. Viljestyrke sa du? Den tror

jeg at jeg har mistet i løpet av dette svangerskapet...

Et lite dykk i arkivet

...og jeg kan ønske dere god helg med dette bildet av meg og pusen til mamma og pappa.

Bildet er tatt i totusenogti, så jeg er jo rene ungpiken her;-)

Dagen i dag har blitt tilbrakt på fotballkamper med lillebror, og med tre seire

av tre mulige tar vi helg med god samvittighet:-)

Potetkjærlighet

"Ingen er så brukbar som poteten."

-  ukjent

Jeg håper at dere alle har hatt en fin uke hittil!

Selv har jeg akkurat syv uker igjen til termin i dag, og har blitt

kraftig bitt av redebyggingsbasillen. Hver minste lille bit av overskudd og

energi blir brukt til sortering, systematisering, søppelkasting og omorganisering. Gøy! :-)

Fire blogger verdt en titt

Søndagskvelder passer fint til å lese blogger syns jeg, og her kommer fire blogger

dere bør ta en titt på om dere ikke besøkt dem før. Felles for alle er at bildene

deres er magiske. Man blir dratt inn i en annen verden hos alle sammen,

og de har en unik evne til å inspirere, motivere og skape lykke.

hjartesmil

Her er Mariell, frøkenen bak bloggen hjartesmil. Hun bor i London med

sin kjære Jostein og de har nettopp skrevet en bok som blir gitt ut i september. Hele

bloggen er på nynorsk, og grunnet Mariells forkjærlighet for vintage, blir man dratt rett tilbake i tid.

Hun er også en racer på kjøkkenet, og poster jevnlige oppskrifter på økologisk.no.

Det er ikke få som frister å teste ut, for å si det sånn.

Mokkasin

Mokkasin skrives av svenske Sofia som er mammaen til fire barn.

Jeg er ingen racer i å lese svensk, men for meg er denne bloggen sukkertøy for øyet.

Alle bildene hennes er så inspirerende og vakre, og hvis jeg vil drømme meg

litt bort fra hverdagen, er dette virkelig bloggen å besøke.

Bleubird Blog

Dette er Birdie, én av fire barn som pryder mange av bildene på denne bloggen.

Bleubird Blog skrives av James, som sammen med sin ektemann oppdrar sine fire barn

i Texas. Minstemann er fortsatt baby, og de tre andre får hjemmeundervisning.

Milla Plum på bildet over er den eldste av jentene.

En av mine favorittkategorier på denne bloggen er "The 52 Project".

James tar et portrett av alle fire barna sine én gang i uken i hele 2013. Resultatet er nydelig.

Enjoying the Small Things

Dette er den av bloggene jeg har lest lengst. Den er skrevet av amerikanske Kelle Hampton,

som sammen med sin ektemann har to vakre jenter, og en gutt født i februar i år.

Den yngste av jentene har Downs syndrom, og det å lese om hvordan denne familien

griper hverdagen og tar vare på de små øyeblikkene er virkelig inspirerende, og ikke minst

tankevekkende. Vær forberedt på at tiden flyr når man blir sittende å lese og beundre de vakre bildene.

Alle bildene er lånt fra de respektive bloggene.

Granateple

Min lørdagskveld.

Et granateple, en kniv.

Og et kamera.

Fascinerende frukt! Og pysete som jeg er, så tør jeg ikke å smake på det engang.

Spiser man det bare som et vanlig eple, mon tro?

Jeg tar gjerne imot tips:-)

Edit: Google er min venn, og man kan visst bare spise frøene. Dagens lærdom!

Høst i april

1. april var det vinter.

I dag er det 18. april og definitivt høst.

Jeg lurer i grunnen på når våren har tenkt å melde sin ankomst, jeg.

Jeg ønsker dere en fin torsdag, og håper at ihvertfall noen av dere slipper unna regn og vind:-)

Babyshopping

Det er litt av en jungel der ute når det gjelder babyutstyr, og spesielt som førstegangsfødende kan

man jo bli forvirret av mindre. Man finner artikler overalt med overskrifter som "Dette må du ha

til babyen" og lignende salgstriks. Jeg syns ofte at det bedre å heller lese om andres erfaringer,

for da får man et reelt bilde på hva man selv kan trenge. Mye av det man får beskjed om at

man må ha, blir sjeldent brukt. Samtidig har man forskjellige behov, så det som kan være

unødvendig for noen, er gjerne en life saver for andre. Derfor gjelder det å lytte til 

magefølelsen og tenke nøye gjennom hva man egentlig har behov for.

Ut i fra alle listene jeg har sett, har jeg satt sammen min egen liste som har vært nyttig

brukt denne gangen. Enkelte ting har det ikke vært behov for å kjøpe enda, som for eksempel lue

og votter til vinterbruk, med tanke på at vi får en junibaby. Noen ting hadde vi også fra før.

En ting som ikke står på min liste, men som jeg har sett veldig mange andre steder,

er ammepute. Jeg droppet det fordi jeg ikke har hatt noe som helst behov for det. For min del

har det holdt med vanlige puter, men jeg vet at flere har hatt god nytte av en ammepute.

Det å få et nytt familiemedlem er langt i fra gratis, men det er mange måter å spare noen kroner på.

En av de største utgiftene er barnevogn, og her kan man spare mye på å kjøpe brukt, ofte

halve prisen. Det finnes mange med vogndilla, og de bytter gjerne ut vognen

etter bare et halvt år. Det er jo begrenset hvor slitt en vogn kan 

bli etter så kort tid når det kun har lagt en baby oppi.

Jeg kjøpte brukt vogn de to forrige gangene,

og ingen av gangene har det gått an

å se at de har vært brukt før.

Ett tips er også å høre litt med familie og venner,

for mange har gjerne utstyr liggende som de har glemt bort.

Hundre prosent charter

Av og til lurer jeg på om charterturister er et eget folkeslag. Ihvertfall charterturister fra Norge.

Det er vel en kjent sak at ølboksen åpnes og spriten styrtes i dét flyet tar av, uansett om klokken viser

fem om morgenen eller fire på ettermiddagen. Men det er nå så.

Det jeg reagerer mest på er når man skal hjem igjen.

Strengt tatt har man ikke delt annet enn fly og ventetid sammen, men for enkelte virker det som om

man plutselig har hele verden til felles når man møtes igjen på flyplassen - litt brunere, mye

trøttere og noen kilo tyngre enn man var for en uke siden.

Der står man i køen for å levere bagasjen, og rett som det er blir man dultet

kameratslig i ryggen av en fyr man aldri før har møtt, men som har en ekstrem trang til

å dele ferieøyeblikk og revolusjonerende samtaler om været - bare fordi

man skal reise med samme fly og har vært på samme øy.

Like kameratslig er han dog ikke når den morgengretne svensken i innsjekkingsskranken

ber oss (u)pent om å åpne koffertene og pakke om fordi den ene veier ett kilo for mye. For henne

spiller det tydeligvis liten rolle at køen bak oss er cirka en kilometer lang, og at alle gjerne

vil komme med på flyet til tross for at en ekstra ferieuke sikkert ikke hadde vært å forakte. At

koffert nummer to veier tre kilo under grensen har heller ingenting å si for henne.

(...)

Så er man endelig på flyet da. Flyturen hjem igjen er aldri like gøy, for da skal man jo...hjem. Det er

fint i seg selv det altså, ihvertfall når man har savnet noen, men man vet jo hva man kommer

til og har ikke de samme forventningene som på utreisen. Dermed slenger man

seg ned i setet sitt, prøver å slappe av på best mulig vis med minst mulige

forstyrrelser, og satser på at klokken går ekstra fort akkurat i dag.

Men dessverre går det ikke lange tiden før bakfulle bergensere som i følge bekledningen

tror det er sommer i Norge også, bryter husfreden ved å dulte borti deg hver

eneste gang de stiller seg i dokø. Noe som for øvrig er rimelig ofte i og med at de

tydeligvis tror at fyllasyken lett kan kureres med en whisky eller tre.

Det er muligens greit nok første gangen de unnskylder seg, men når de dulter borti deg for 

åttende gang og kommer med samme usjarmerende forklaring hver gang, blir man lei. Legg på en

drøss med graviditetshormoner i tillegg, og humøret er virkelig komplett! Kan si det sånn at det

er ikke få ganger det frister å komme med en liten glose eller to, men med et selvpåført

ansvar for medpassasjerenes velvære, holder man heller kjeft og bruker resten

av flyturen på å se blåmerkene på armen vokse seg store og lilla.

Jammen er det flott å få med seg et minne fra ferien!

So long, Gran Canaria!

Peppes style

Det er vel i grunnen ganske lenge siden det ble mulig å kjøpe Peppes´ originale produkter i butikkene,

men vi har i grunnen alltid gått forbi dem frem til nå i det siste. Man kan jo kjøpe alt fra

kjøttproduktene til sausen og rømmedressingen, og til og med bunnen.

Vi bestemte oss for å teste ut sausen og kjøttbollene til pizzaen,

og laget vår egen hjemmelagde pizza i Peppes style.

Resultatet ble faktisk mye bedre enn forventet! De er ikke akkurat gitt bort disse

produktene, men det var absolutt verdt det. Pizzaen smakte utrolig godt, og det er jo uansett

mye billigere enn å bestille fra restauranten:-) Lettvint er det også!

Rømmedressingen måtte jeg bare ha, og den smakte (ikke overraskende) nøyaktig

det samme som på restauranten. Jeg tror det må være den beste rømmedressingen som finnes!

Kanskje dette kan være et tips til lørdagskosen?

Ha en strålende dag:-)

Maspalomas Princess

Hotellet vi bodde på da vi var på Gran Canaria i påsken, heter Blue Star Maspalomas Princess

og er et firestjerners hotell bestilt gjennom Star Tour. Det lå ikke mer enn en halvtimes tid

unna flyplassen, og det var veldig greit. Jeg syns vanligvis man må kjøre buss i flere

timer når man reiser på sånne charterturer, så pluss i boken for akkurat dét!

Førsteinntrykket av hotellet var at det var enormt. Det tok lang tid å gå rundt hele, og vi

oppdaget også etterhvert at det var to (store) hoteller som delte samme uteområde,

så det er gjerne ikke så rart at det var så stort. Det var flere bassenger der

og en lang kunstig strand som var utrolig grei for barna. De kunne

leke og kose seg i "strandkanten" mens vi solte oss like ved.

Hotellet har både Bamseklubben og Super Kids, Star Tours egne barneklubber, men siden

vi bare skulle være der en uke så valgte vi å ikke benytte oss av disse tilbudene.

Når det gjaldt måltider bestilte vi halvpensjon. Akkurat dette hotellet kalte det

for halvpensjon pluss, og det innebar at både frokost og middag var inkludert, i tillegg

til at man fikk drikke til maten. Dette sparte vi mye penger på, det kostet ikke mer enn 665,- per

person for hele uken, og det var gratis for barna. Mat er jo ofte en av de største utgiftspostene på ferie, 

og siden vi først og fremst skulle reise for barnas del, for at de skulle få en "store-barn-ferie"

før babyen kommer, var ikke middag på ny restaurant hver dag noe vi prioriterte.

De var uansett storfornøyde, for det var stor buffét til middagen hver dag,

og gjett om de var stolte da de kunne gå helt på egenhånd og 

finne seg akkurat den middagen de selv ville ha:-)

I følge Star Tours nettsider var det 1,5 kilometer til sentrum, men utenom

turen til Palmitos Park, så var vi i grunnen kun på hotellet og på supermarkedet like

ved. Hotellet var som sagt veldig stort, og der hadde vi alt vi trengte og litt til. Som gravid med bekkenløsning var det ikke rom for lange utforskningsturer, og det tror jeg i grunnen var

helt greit for barna også. De koste seg med masse bading og lek ved bassengene.

Vi bodde på et dobbeltrom med ekstraseng til barna, og det gikk helt fint. Litt lite, men ikke

verre enn at vi overlevde uten problemer:-) Yatzy på sengen før leggetid ble fast rutine!

Om jeg vil anbefale hotellet videre? Det kommer an på hvilken ferie dere ønsker.

For de som er glad i hotellferier og rolige dager er det supert, men hvis

man foretrekker å være mer aktiv, reise mer rundt og spise ute,

hadde jeg valgt et litt mindre hotell. Det finnes mange

flotte hoteller med fine bassengområder selv

om de ikke er like store som dette.

Tatt på kornet

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i skilt med søte og morsomme tekster,

og disse to på bildene under står på kjøkkenet vårt.

Kjøkkenreglene er jo geniale, men jeg tror de har stått på samme plass litt

for lenge nå, for de ser ikke ut til å fungere helt optimalt;-)

Ordtaket under er en klassiker, men jeg er veldig glad i det likevel!

Så har vi gårsdagen. Jeg stod på kjøkkenet og laget både middag og kake. Maten

var ferdig, og der stod jeg med kameraet og knipset i vei. Det var nesten så jeg hørte magen

til min kjære rope på middag, mens han selv kunne fortelle meg at han skulle kjøpe

et nytt skilt til meg med en viss tekst. Problemet var at det nok ikke var

så enkelt å få tak i... Derfor tok jeg rett og slett saken i egne

hender og designet skiltet selv, og her er resultatet:

Hva sier dere, bør det masseproduseres og legges ut for salg?!

:-)

Slankekake

...eller Chocolate Chip Cookie Dough Brownies om du vil.

Besøk gjerne Manuela om du ønsker bedre og mer detaljert trinn-for-trinn-beskrivelse:-)

Denne kaken består av en browniesbunn, topping av cookie dough, og litt sjokolade på toppen igjen.

Og sånn for å poengtere hvor slankende denne kaken er, så er disse seks hundre grammene med

sjokolade kun det som skal være inni kaken. Det gikk nemlig ytterligere

to hundre gram med til pynten oppå...:-)

Browniesbunn

400 gram hakket sjokolade

350 gram brunt sukker

150 gram hvetemel

280 gram smør

6 egg

Smelt smør sammen med halvparten av sjokoladen. Ha sukker, hvetemel og eggene i en

bolle og rør dette godt sammen. Tilsett sjokolade- og smørblandingen.

Rør godt og ha i resten av den hakkede sjokoladen.

Hell røren i en 20 x 30 cm bakeform som er dekket av bakepapir.

Stek i ovnen på 180 grader i 30-35 minutter. Avkjøl bunnen mens du lager cookie doughen.

Chocolate Chip Cookie Dough

170 gram romtemperert smør

200 gram hakket sjokolade

150 gram brunt sukker

170 gram hvitt sukker

2 ts vaniljesukker

200 gram mel

2 ss melk

Pisk sammen smør med brunt og hvitt sukker til det er helt fluffy. Tilsett så melk og

vaniljesukker. Ha i mel og visp sammen til alt er godt blandet. Ha tilslutt i

sjokoladebitene og rør dette sammen med en slikkepott.

Når røren er ferdig skal den smøres over den avkjølte browniesbunnen. Jeg syns det

var enklest å bruke hendene fordi min ble veldig deigete og ikke så lett å

smøre utover. Sett det hele i kjøleskapet i minst tre timer.

Helt til sist smelter du 50-100 gram sjokolade som du heller

over kaken. Dryss over litt hakket sjokolade.

Nyt. Gjerne med et glass melk til.

Om du kunne se meg nå

Om du kunne se meg nå - Cecelia Ahern

Fra coveret:

"For Elizabeth Egan har alt sin faste plass. Hun har sin fulle hyre med å drive sitt

eget interiørdesignfirma. Samtidig er hun motvillig adoptivmamma for nevøen Luke, som

hennes uansvarlige søster har overlatt til henne å ta seg av. Orden og punktlighet gir henne

kontroll over hverdagen - og beskytter henne fra smertefulle opplevelser i fortiden.

Plutselig en dag dukker Ivan opp. Han er sorgløs, spontan og eventyrlysten - alt det

Elizabeth ikke er. Og snart tar livet en vending hun aldri kunne drømt om. Men Elizabeth

vet svært lite om Ivan. Hvem er han? Er han den han gir seg ut for å være?

Og har det gryende forholdet mellom dem noen framtid?"

Min mening:

Dette er en ekte feelgoodbok - lett å lese og lett å la seg rive med.

I begynnelsen klarte jeg ikke helt å finne ut om jeg likte den eller bare syntes at den var

irriterende, men det gikk ikke lange tiden før det utviklet seg til å bli en sånn bok

man vil lese så sakte som mulig fordi man ikke vil at den skal ta slutt.

Den handler om håpløse familieforhold, kjærlighet og sorg, håp og ikke minst fantasi.

Jeg lo høyt flere ganger, og brukte ikke mer enn et par dager på den.

Anbefales på det varmeste, jeg gir den terningkast 5!

Hverdagsluksus

Det er nyfarget hår.

Hello!

Det føles ekstra luksuriøst akkurat i dag, fordi det er fire (!) måneder siden sist

det ble farget, og syv (herregud) måneder siden sist det ble klippet.

Var det på tide sa du? Oh yes, så voldsomt på tide at

et "før-bilde" er fullstendig utelukket.

Palmitos Park

Jeg tenkte at jeg skulle skrive et par innlegg om ferien. Det blir ikke akkurat en

avansert reiseguide med tips og triks til både det ene og det andre, men litt kan jeg da bidra med:-)

Første stopp er Palmitos Park. Det er en 200 000 m2 stor subtropisk park som ligger cirka

10 km nord for Maspalomas - et bymessig område på sørkysten av Gran Canaria.

Store deler av parken gikk tapt i en stor skogbrann i 2007, men etter å ha

blitt bevilget en god del penger, gjenåpnet den i august 2008.

Parken har over tusen palmer, flere hundre kaktuser og omtrent femten hundre forskjellige

fugler i tillegg til reptiler, delfiner og mange andre dyrearter. Er du på Gran Canaria,

er den definitivt verdt et besøk. Det var utrolig fint og spennende der.

Lillebror og storesøster som er kjempeklar for tur i parken, og sjefssurikaten

som holdt vakt mens de andre spant rundt som noen galninger:-)

Jeg er ganske glad for at det var en glassrute mellom meg og han kjekkasen her...

Disse vesenene til venstre så nesten ikke ekte ut, for de beveget seg ikke en

millimeter mens vi så på dem. Fuglene til høyre så ut som om de trodde de kunne danse.

I en del av parken var det en haug med forskjellige papegøyer. Vi var også på et

papegøyeshow, og det er helt utrolig hva de faktisk kan få til. Tipper det ligger mye trening bak.

Gjennom hele parken var det kaktuser i forskjellige størrelser og varianter.

En av de aller mest spennende attraksjonene var delfinene. Her var vi også på show, og det

var virkelig helt fantastisk, sånn sug-i-magen-fantastisk. De var så flinke, og hele

showet var magisk. Det er sånn som nesten ikke går an å beskrive, for det

er så mye bedre i virkeligheten uansett hvilke ord man bruker.

Parken er laget sånn at man må gå gjennom hele for å komme ut igjen,

noe som egentlig var veldig greit. Da er man sikker på at man ikke går glipp av noe.

Et av de siste stoppene var sommerfuglavdelingen. Det var et kjempestort hus som nesten

var laget som en jungel, og alle sommerfuglene fløy fritt rundt. Utrolig stilig!

Fra påskeegg til julestemning

Det sies jo at julen varer helt til påske, men det får da være grenser?!

Det er søndag, 1. påskedag, siste dagen i mars, og vi kommer flyvende fra cirka 25 grader.

På flyplassen står våre kjære klare for å hente oss, og idét vi svinger ut fra parkeringsplassen, begynner

snøen å dale ned, og legger seg som et idyllisk teppe på vårstemningen. Nå er det jul igjen?!

1. april.

Vi har definitivt kommet til en vårmåned, den andre faktisk. Jeg våknet imorges med et håp om at

det skulle være for mye vår til at snøen ville bli liggende, men den gang ei...

Det er da i det minste strålende vær!

Jeg håper dere har hatt en fantastisk påske - med eller uten julestemning:-)