Fredagsmimring

Da Tone og jeg var i London for et par måneder siden, fant vi oss en stamrestaurant

allerede første dagen. Vi hadde trasket rundt i en evighet, først for å finne

hotellet, og så ut på shopping. Plutselig kom vi på at mat ville vært

praktisk, og da vi så Italian Kitchen, løp vi nærmest inn.

Vi fant oss et lite, koselig bord ved vinduet, og slengte fra oss både poser og vesker

og regnjakker. Vi var nemlig heldig med været. Har dere noen gang sittet ved vinduet

 og bare sett på alle menneskene som går forbi? Det er så interessant

og spennende! Så utrolig mange rare og fine mennesker det

finnes rundt om kring. I London tror jeg flere tør å gå

for sin egen stil også, og det fikk ihvertfall vi

flere gode eksempler på:-)

Hello!

Er man på tur, så er man på tur! Det innebærer å teste nye øltyper:-)

Skal ærlig innrømme at det ble totalt tre øl i løpet av de fire dagene, men det

holdt, det:-) Vi fant nemlig ut at når to trøtte småbarnsmødre reiste på jentetur, ble det

ikke så mye glitter og glam likevel, men mer vann og cola zero, praktiske og

varme regnfrakker, middagslurer og god natt klokken elleve, haha:-)

Tilbake til denne stamrestauranten! Denne desserten bestilte vi første dagen vi var der, og det var

himmel på jord. Den hvite osten (?) gjorde i grunnen halve desserten, og kombinasjonen var

helt perfekt. Haha, jeg er ikke så matnerd som jeg høres ut altså... Anyway, vi bestemte oss for å spise

der flere ganger. Dagen etterpå var planen nettopp det, men da ble vi avvist i

døren - det var ikke plass..! Hello, vi stod og så på minst fjorten ledige

bord. Men det var en annen kelner som tok i mot oss enn det var

dagen før, så vi "lot det gå" og fant ut at vi skulle gi det en

ny sjanse dagen etterpå igjen, hehe. For å gjøre en

lang historie kort og litt mindre kjedelig, så

glemte de å gi oss mat, de glemte å gi

oss parmesan på pastaen når den

til slutt kom, og de glemte

osten til desserten..!

Vår konkusjon:

No more stamrestaurant! Den tittelen holdt kun i én dag...

Restauranten på flyplassen som serverte oss tomat- og mozzarellasalat tok dermed over plassen:-)

Kjøkkenregler

Så enkelt, og så vanskelig.

Ambisiøs matlaging

I dag bestemte jeg meg for å være ambisiøs på kjøkkenet (sånn i forhold til min standard,

gjerne ikke i forhold til andres...) Dermed ble det vårruller til middag!

Konklusjon før oppskrift: Ikke bruk rispannekaker, selv om det er meningen at de skal brukes til

vårruller. Det gjorde nemlig jeg, og det smakte i grunnen plast. Men innholdet var veldig

godt, så i dag åpnet jeg bare vårrullene og blandet det sammen med risen. Neste

gang kommer jeg til å bruke filodeig. Jeg skriver det i oppskriften også,

 men på mine bilder er det altså rispannekaker. Er det forresten

noen som vet om man kan kjøpe filodeig noen andre

steder enn på innvandrerforretninger? Hadde

vært greit å få tak i på en butikk i

nærheten, men det er gjerne

ikke mulig, det?

Oppskrift på tolv vårruller

200 g finsnittet hodekål

2 raspede gulrøtter

3 ss søt chilisaus

1/2 spisspaprika

12 blad filodeig

400 g kjøttdeig

1 ss soyasaus

Rapsolje

1 ss vann

Ha rapsolje i en stekepanne og fres hodekålen til den er myk. Det tar et par minutter.

Bland i raspede gulrøtter, spisspaprika kuttet i små biter, søt chilisaus, soyasaus og vann.

Stek kjøttdeigen og bland sammen med grønnsakene.

Legg et blad filodeig på arbeidsbenken med en av spissene vendt mot deg.

Kutt selv til kvadrater på 25 x 25 cm om deigen ikke er ferdig kuttet.

Fordel 1-2 ss av fyllet litt inn på bladet. Rull sammen til ca. halvveis på bladet. Brett de to hjørnene

inn mot midten og rull vårrullen sammen. Lim den siste spissen med vann.

Gjenta med resten av bladene og fyllet.

Legg vårrullene med skjøten ned på en stekeplate med bakepapir, og pensle med olje.

Stek dem på 225 grader i ca. 10 minutter.

Server med ris og salat, eller det du måtte ønske:-)

Oppskriften er delvis hentet fra Matprat, og delvis komponert på egenhånd.

Av og til

Av og til er hjemmelagde gaver veldig greit. Spesielt når man kan tilpasse både farge

og type slik at de passer perfekt til mottakeren. Disse armbåndene

ga jeg i bursdagsgave til en venninne for litt siden.

Jeg håper og tror at hun ble glad:-)

Lager du gaver selv?

Movember i barnlig versjon

God lørdag:-)

Mitt glamorøse jeg

Jeg bruker egentlig veldig lite sminke. Det går vel stort sett i øyenskygge og mascara, aldri

noe i ansiktet. Jeg vet ikke engang forskjell på pudder og foundation. Men jeg har noen leppestifter
som jeg i utgangspunktet er veldig glad i, og jeg kan absolutt anbefale produktene fra Mac Cosmetics.
Jeg bruker aldri noe annet når jeg først bruker noe, for jeg blir alltid skuffet og lite fornøyd når jeg
prøver andre merker. Jeg har ihvertfall blitt det til nå. Disse holder seg fin ganske så lenge!

Fra venstre: Creme D´Nude, Up the Amp, Lady Bug og Hang-Up.

Creme D´Nude

Helt klart min store hverdagsfavoritt. Den er svak i fargen, og man får ikke hvite lepper av den,

den toner rett og slett bare ned din egen farge. Selvfølgelig kan man styre det litt selv med

mengden man bruker, men den er i utgangspunktet veldig naturlig.

Up the Amp

Jeg ser at denne er litt for lilla på bildet. I virkeligheten har den litt mer rosa i seg.

Jeg liker den men har brukt den sjeldent, for jeg føler den er litt for knæsj akkurat på meg.

Men hun i butikken kledde den veldig godt da. Her er forresten et bilde med den på.

Her har jeg tatt lite på også. Som dere ser, er den kanskje ikke helt hverdags.

Creme D´Nude og Up the Amp

Lady Bug

Rødt er definitivt ikke rødt! Jeg aner ikke hvor mange røde leppestifter jeg har prøvd, men vi

snakker ihvertfall tosifret. Enten er den for rosa, for oransje, for knæsj, for svak, for brun, for ditten

eller for datten. Jeg tror det er den fargen som er aller vanskeligst å finne riktig av. Men her - her er min!

Denne kjøpte jeg i London, og var halvskeptisk fordi den ser så veldig rød ut. Men da jeg fikk den på,

var det nesten magi. Både jeg og hun jeg reiste med, i grunnen damen i butikken også, ble helt

overrasket. Den passer helt perfekt til min hudfarge og mine lepper, og det ser omtrent ut

som om jeg har naturlige røde lepper. Helt fantastisk. Jeg bruker den for sjeldent,

men har planer om å skjerpe meg på det området. Rødt til hverdags er bra!

Hang-Up

Denne er helt rå. Fargen er dyp, men ikke så mørk som på bildet. Plommefargen er akkurat

sånn som plommefarger skal være, og jeg syns de som går med sånne farger til hverdags er utrolig

tøffe! Det har jeg lyst til også, men vet ikke helt om jeg tør..... Med denne må man passe på

at man bruker nedtonet øyesminke, ellers kan det fort bli too much.

 Lady Bug og Hang-Up

Phuh, hvem hadde trodd at jeg skulle lage et sminkeinnlegg?! Ikke jeg ihvertfall:-)

Var det interessant?

Tusen takk til dere som fortsatt stikker innom til tross for min sporadiske blogging.

Hverdagsglede

Det er hjerte i kakaoen på en helt vanlig onsdag.

Dere bergensere bør ta turen til Café Yr i Marken en dag dere har tid,

om det så bare er for å drikke kakao med hjerte. Den er

perfekt god, atmosfæren er behagelig og de

ansatte er herlige. Maten de har

er også helt nydelig.

♥

På farsdagen

Vi har tilbrakt farsdagen (ihvertfall farskvelden) hos mine foreldre.

Her er mitt hjemmelagde kort til pappa.

Det gjelder å være litt kreativ.

Jeg laget kake også. Veldig viktig å fotografere den inni.

Ikke minst veldig viktig å ha mønster inni...

Jordbær i november, det kan man ikke klage på.

Ikke engang når de er belgiske.

Ferdig kakeresultat.

Den smakte himmelsk. Bare spør pappa.

Ha ønskelisten klar

Det hadde nemlig jeg til bursdagen min, og da jeg var på jentekveld i går og

fikk servert gavekort nummer to på Change, kjente jeg at det boblet over av glede inni meg.

Undertøy er såpass dyrt at det er sjeldent jeg unner meg noe nytt, men takket være de herlige

menneskene rundt meg, har jeg nå nitten hundre kroner til å bruke på nettopp det.

Det er rett og slett helt fantastisk, og jeg gleder meg sånn til å gå på

shopping! Helt alene. (Les: Uten mann og barn.)

En dyr oppdagelse

Først og fremst - jeg ser på de siste innleggene at bloggen har tendenser

til å bli en eneste stor mat- og spiseblogg, men jeg skal prøve å unngå at det skjer altså.

Jeg gjør andre ting enn å spise, selv om det kanskje ikke virker sånn;-) Det er bare det at mat er lett

og praktisk å fotografere, hehe. Nå er det jo snart jul også, og julebaksten må vel også foreviges?

Men sånn ellers, så skal jeg blogge om andre ting enn mat fremover. Jeg lover. Nesten.

Over til denne dyre oppdagelsen. Av og til er det sånn at det å lage mat ikke frister

aller mest av alt i hele verden. Av og til frister sofaen mye mer, ihvertfall når den berømte

høstforkjølelsen-/nesteninfluensaen ikke helt vil slippe taket, og man er tett i både hodet og nesen.

I dag var en sånn dag.

Vi satt og diskuterte om vi skulle kjøpe noe ferdigmat, men

hverken pizza eller hamburgere fra en viss Ronald McDonald føltes fristende.

Da kom vi på den geniale idéen om at vi kunne jo ringe Egon og høre om de hadde takeaway.

Bildebevis: Det hadde de.

Vi fant ut at det ikke var så veldig lurt å oppdage akkurat det.

Med Egon seks minutter unna, og alt for god mat,

har jeg på følelsen at det for fremtiden

var en dyr oppdagelse vi

gjorde i dag.

Prinsessekake

I dag ble det prinsessekake til dessert.

Det er lite som varmer et mammahjerte mer enn

å få beskjed om at den smakte bedre enn bollene fra bakeriet.

God søndag ♥