En dyr oppdagelse

Først og fremst - jeg ser på de siste innleggene at bloggen har tendenser

til å bli en eneste stor mat- og spiseblogg, men jeg skal prøve å unngå at det skjer altså.

Jeg gjør andre ting enn å spise, selv om det kanskje ikke virker sånn;-) Det er bare det at mat er lett

og praktisk å fotografere, hehe. Nå er det jo snart jul også, og julebaksten må vel også foreviges?

Men sånn ellers, så skal jeg blogge om andre ting enn mat fremover. Jeg lover. Nesten.

Over til denne dyre oppdagelsen. Av og til er det sånn at det å lage mat ikke frister

aller mest av alt i hele verden. Av og til frister sofaen mye mer, ihvertfall når den berømte

høstforkjølelsen-/nesteninfluensaen ikke helt vil slippe taket, og man er tett i både hodet og nesen.

I dag var en sånn dag.

Vi satt og diskuterte om vi skulle kjøpe noe ferdigmat, men

hverken pizza eller hamburgere fra en viss Ronald McDonald føltes fristende.

Da kom vi på den geniale idéen om at vi kunne jo ringe Egon og høre om de hadde takeaway.

Bildebevis: Det hadde de.

Vi fant ut at det ikke var så veldig lurt å oppdage akkurat det.

Med Egon seks minutter unna, og alt for god mat,

har jeg på følelsen at det for fremtiden

var en dyr oppdagelse vi

gjorde i dag.